«Mangelen på tid og ressurser nevnes som en betydelig utfordring.» FAGARTIKKEL kompetanse (eller arbeidslivskompetanse). Andre har valgt å sette oppfølgingen i et system, og inkludert oppgaver eller refleksjoner relatert til YFF. Samarbeid med bedriftene har stått sentralt. Og nettopp samarbeid er et tema som ble tatt opp av lærerne, og de positive opplevelsene dette har tilført både læreren og elevene: «Jeg har nå en agenda for å besøke, og så synes jeg samtalen med veileder, den forventningsavklaringen, den er jeg mer trygg på», uttrykte en av lærerne. Det kan her forstås at læreren tidligere har vært usikker på egen rolle når de skal ut og møte elevene i deres arbeidspraksis, og at dette er lettere når de har et verktøy å støtte seg på. Samarbeidet ble nevnt av flere og en sa blant annet at «jeg har fått snakket mye med de veilederne ute i bedrift, og fått med elevene i samtalen. Vi har lært mye av dem, og de av oss». En tilleggseffekt av dette samarbeidet ble også trukket frem: «Jeg tror kanskje at eleven og veilederen også får en bedre relasjon. De har noe konkret å jobbe med.» Det kan se ut til at elevene også kan trenge en agenda, og at det støtter dem i relasjonsbyggingen i arbeidspraksis. OPPSUMMERENDE KONKLUSJON Funnene presentert i denne artikkelen bygger på det yrkesfaglærer - ne sitter igjen med etter deltakelse på YFF-studiet. Samtlige yrkesfaglærere har endret sin tilnærming til faget, og ikke minst systematisert hvordan de kan legge til rette for elevenes læring, som samsvarer med Billett (2001). Yrkesfaglærerne trekker frem at de har blitt tryggere på egen rolle; denne tryggheten kan ha stor betydning for deres utøvelse og vurderingspraksis (Fejes & Köpsén, 2014; Köpsén, 2014; Vähäsantanen & Hämäläinen, 2019). Ikke minst føler de seg betydningsfulle i faget. I undersøkelsen trekker yrkesfaglærerne frem hvordan utvik - ling av faget foregår over hodet på dem. Mangelen på tid og ressur- ser nevnes som en betydelig utfordring, og de uttrykker hvordan dette har påvirket deres engasjement og mulighet til å utvikle faget. Når yrkesfaglæreren tar eierskap, både til det å systemati- sere læringen i faget og egen vurderingspraksis, får dette ring - virkninger også for relasjoner tilknyttet faget. Elevene opplever at læreren er tettere på og gir økt støtte, og opplever en tydeligere forventningsavklaring. Yrkesfaglærerne i studiet uttrykker at de har samarbeidet tet - tere med bedriftene, og flere har involvert bedriftene i utviklingen av faget. Denne anerkjennelsen og involveringen av bedriftene har styrket relasjonen og forståelsen mellom de ulike partene. Gjennom YFF-studiet har yrkesfaglærerne fått trygghet i sin rolle og gjenopprettet eierskapet til faget, noe som har styrket relasjonene til både elever og bedrifter, og skapt en ny dynamikk for læring og utvikling. Tilgang til tilstrekkelig tid til og oppmerk - somhet om faget har vist seg å være avgjørende for å oppnå disse positive endringene. ● Litteratur Billett, S. (2001). Learning in the workplace: Strategies for effective practice. Allen & Unwin. Billett, S. (2014). Integrating learning experiences across tertiary educati- on and practice settings: A socio-personal account. Educational research review, 12, 1–13. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2014.01.002 Enochsson, A.-B., Kilbrink, N., Andersén, A. & Ådefors, A. (2020). Connecting school and workplace with digital technology: Teachers’ experiences of gaps that can be bridged. NordYrk, 10 (1), 43–64. https:// doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2010143 Fejes, A. & Köpsén, S. (2014). Vocational teachers' identity formati- on through boundary crossing. Journal of education and work, 27 (3), 265–283. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.742181 Helms Jørgensen, C., Järvinen, T. & Lundahl, L. (2019). A Nordic transition regime? Policies for school-to-work transitions in Sweden, Denmark and Finland. European educational research journal EERJ, 18 (3), 278–297. https://doi.org/10.1177/1474904119830037 Jambak, T. (2022). Faget yrkesfaglig fordypning fungerer ikke etter hensikten. https://www.utdanningsnytt.no/thom-jambak-yrke-yrkesfag/ faget-yrkesfaglig-fordypning-fungerer-ikke-etter-hensikten/310006 Johannesen, H.S. (2019). Miskjennelse av yrkesfaglig kulturell kapital i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 103 (4), 277–287. https://doi.org/ https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-04-08 Jørgensen, C. (2024, 3.–5. juni). Pedagogisk takt i yrkesfaglærerrol- len [Sammendrag av paperpresentasjon] [Conference]. NordYrk, Island. https://nordyrk.hi.is/wp-content/uploads/2024/05/Abstract- bookNordyrk2024-1.pdf Köpsén, S. (2014). How vocational teachers describe their vocational teacher identity. Journal of vocational education & training, 66 (2), 194–211. https://doi.org/10.1080/13636820.2014.894554 Lier, A.R. (2017). Fra arbeidsoppgave til læringsoppgave. Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Nyen, T. & Tønder, A.H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i kunnskapsløftet. 47. Sappa, V., Choy, S. & Aprea, S. (2016). Stakeholdersʼ conceptions of con- necting learning at different sites in two national VET systems. Journal of vocational education & training, 68 (3), 283–301. Shjønberg, W. H. (2024, 25.04). SV: Lærere må sikres tid til å følge opp elever som er utplassert på YFF [Interview]. https://www.utdanningsnytt. no/politikk-sv-utdanningsforbundet/sv-laerere-ma-sikres-tid-til-a-folge- opp-elever-som-er-utplassert-pa-yff/399030 Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til ver- den og fremtiden. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumen- ter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/ Udir. (2020). Vocational Specialisation The Norwegian Directorate for Education and Training. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/ videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/yrkesfagleg-fordju- ping/yrkesfaglig-fordypning-for-de-yrkesfaglige-utdanningsprogram- mene-yff/ Vähäsantanen, K. & Hämäläinen, R. (2019). Professional identity in relation to vocational teachers' work: an identity-centred approach to professional development. Learning: Research and Practice, 5 (1), 48–66. https://doi.or g/10.1080/23735082.2018.1487573 Øgård, M. (2024). Boundary objects as a starting point for reflective lear- ning in vocational education and training classrooms. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 14 (4), 24–49. https://doi.org/https:// doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2414424 Øgård, M., Hillen, S. A. & Wuttke, E. (2024, manuskript til vurdering). Thematic assignments making vocational concepts visible during students' work placements in Norwegian Vocational Education. Empirical research in vocational education and training. 1/2025 YRKE 69
Download PDF file