Page number 68
som engasjerer og fremmer både faglig og personlig utvikling. Dette menneskemøtet mellom lærer og elev i bedrift gir rom for anerkjen - nelse av den enkelte elev, samt tilpasset opplæring – både når det gjelder teori og fagspesifikke oppgaver (Øgård, 2024). I tillegg kan det fremme trygghet på egen rolle og gi økt motivasjon og tilfredshet i jobben for yrkesfaglærerne selv (Fejes & Köpsén, 2014; Köpsén, 2014; Vähäsantanen & Hämäläinen, 2019). VÅR UNDERSØKELSE Vi ønsket å utforske hvordan lærerne har opplevd videreutdan- ningen i YFF, og hvilke tanker de sitter igjen med etter gjennom - føringen av studiet. I intervjuene var det tre tema som utmerket seg; ‘yrkesfaglærerens forståelse av egen rolle’, ‘samhandling med eleven’ og ‘samarbeid med bedrift’. YRKESFAGLÆRERENS FORSTÅELSE AV EGEN ROLLE Yrkesfaglærerne opplevde økt forståelse for egen rolle som yrkes- faglærer, og for hvor viktige de er for elevenes læring. Dette kom til uttrykk når en av yrkesfaglærerne reflekterte over styringsdoku - mentene: «Den første opplevelsen min var når jeg leste styringsdo - kumentet … for nesten første gang. Selv om jeg har vært YFF-lærer lenge, så har ingen tvunget meg til det.» Flere av yrkesfaglærerne har gjort endringer som møter formålet med faget, og de føler seg nå tryggere på å ta avgjørelser relatert til dette. Gjennomgående nevnte yrkesfaglærerne hvordan det å diskute- re og snakke om YFF, både når det gjelder utfordringer og mulighe- ter, er noe de har satt stor pris på. Flere uttrykte at fagets innhold diskuteres lite, og at det ofte handler om hvor elevene skal være i praksis. Dette samsvarer med tidligere forskning (Lier, 2017; Nyen & Tønder, 2012). I studiet har de diskutert mulige løsninger, prøvd dis - se ut og planlagt videre arbeid. Mange av yrkesfaglærerne uttrykte at de utviklet YFF innenfor trygge rammer, og at økt kunnskap bidro til økt legitimitet. Studiet har skapt en møteplass hvor de blir trygge på hverandre og føler seg anerkjent som yrkesfaglærere i YFF. En av utfordringene adressert tidligere er antall timer lærere får til å utøve YFF, noe som går utover utvikling og kvalitet. En av yrkesfaglærerne sa: «Vi har jo hatt tanker, men det krever tid og ressurser. Det har vi fått nå, gjennom studiet.» SAMHANDLING MED ELEVEN Under intervjuene kom det tydelig frem at yrkesfaglærerne er opptatt av elevene. Flere nevnte hvordan de opplever at elevene har blitt tryggere, og at de i større grad involverer elevene når det gjelder forventninger i faget. En uttrykte at «vi samarbeider mer med elevene nå enn tidligere». En annen lærer støttet dette: «Vi har skjønt mer hva egentlig YFF kan brukes til. Hva vi kan forvente i faget. Da skjønner elevene mer også.» Denne samhandlingen med elevene ble nevnt av flere. Det ble også trukket frem hvordan eleve - ne i større grad fikk forståelse for hvorfor de kommer på skolen, og at enkelte har opplevd en holdningsendring blant elevene. En lærer har økt sin tilstedeværelse i elevenes arbeidspraksis og sier «Vi må jo tilrettelegge [ …] Men jeg tenker at det her studiet har i hvert fall gjort meg mye mer bevisst i forhold til det», og sa videre at «vi får liksom tettere relasjon med elevene, jeg ser hva de er gode på». Det kan se ut som at denne samhandlingen med elevene har økt mange av yrkesfaglærernes forståelse, interesse for og innblikk i elevenes kompetanse. SAMARBEID MED BEDRIFT Flere av yrkesfaglærerne har utviklet vurderingsskjemaer tilpasset eget programfag gjennom studiet, og har valgt å vektlegge nøkkel - 68 YRKE 1/2025
Page number 69
«Mangelen på tid og ressurser nevnes som en betydelig utfordring.» FAGARTIKKEL kompetanse (eller arbeidslivskompetanse). Andre har valgt å sette oppfølgingen i et system, og inkludert oppgaver eller refleksjoner relatert til YFF. Samarbeid med bedriftene har stått sentralt. Og nettopp samarbeid er et tema som ble tatt opp av lærerne, og de positive opplevelsene dette har tilført både læreren og elevene: «Jeg har nå en agenda for å besøke, og så synes jeg samtalen med veileder, den forventningsavklaringen, den er jeg mer trygg på», uttrykte en av lærerne. Det kan her forstås at læreren tidligere har vært usikker på egen rolle når de skal ut og møte elevene i deres arbeidspraksis, og at dette er lettere når de har et verktøy å støtte seg på. Samarbeidet ble nevnt av flere og en sa blant annet at «jeg har fått snakket mye med de veilederne ute i bedrift, og fått med elevene i samtalen. Vi har lært mye av dem, og de av oss». En tilleggseffekt av dette samarbeidet ble også trukket frem: «Jeg tror kanskje at eleven og veilederen også får en bedre relasjon. De har noe konkret å jobbe med.» Det kan se ut til at elevene også kan trenge en agenda, og at det støtter dem i relasjonsbyggingen i arbeidspraksis. OPPSUMMERENDE KONKLUSJON Funnene presentert i denne artikkelen bygger på det yrkesfaglærer - ne sitter igjen med etter deltakelse på YFF-studiet. Samtlige yrkesfaglærere har endret sin tilnærming til faget, og ikke minst systematisert hvordan de kan legge til rette for elevenes læring, som samsvarer med Billett (2001). Yrkesfaglærerne trekker frem at de har blitt tryggere på egen rolle; denne tryggheten kan ha stor betydning for deres utøvelse og vurderingspraksis (Fejes & Köpsén, 2014; Köpsén, 2014; Vähäsantanen & Hämäläinen, 2019). Ikke minst føler de seg betydningsfulle i faget. I undersøkelsen trekker yrkesfaglærerne frem hvordan utvik - ling av faget foregår over hodet på dem. Mangelen på tid og ressur- ser nevnes som en betydelig utfordring, og de uttrykker hvordan dette har påvirket deres engasjement og mulighet til å utvikle faget. Når yrkesfaglæreren tar eierskap, både til det å systemati- sere læringen i faget og egen vurderingspraksis, får dette ring - virkninger også for relasjoner tilknyttet faget. Elevene opplever at læreren er tettere på og gir økt støtte, og opplever en tydeligere forventningsavklaring. Yrkesfaglærerne i studiet uttrykker at de har samarbeidet tet - tere med bedriftene, og flere har involvert bedriftene i utviklingen av faget. Denne anerkjennelsen og involveringen av bedriftene har styrket relasjonen og forståelsen mellom de ulike partene. Gjennom YFF-studiet har yrkesfaglærerne fått trygghet i sin rolle og gjenopprettet eierskapet til faget, noe som har styrket relasjonene til både elever og bedrifter, og skapt en ny dynamikk for læring og utvikling. Tilgang til tilstrekkelig tid til og oppmerk - somhet om faget har vist seg å være avgjørende for å oppnå disse positive endringene. ● Litteratur Billett, S. (2001). Learning in the workplace: Strategies for effective practice. Allen & Unwin. Billett, S. (2014). Integrating learning experiences across tertiary educati- on and practice settings: A socio-personal account. Educational research review, 12, 1–13. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2014.01.002 Enochsson, A.-B., Kilbrink, N., Andersén, A. & Ådefors, A. (2020). Connecting school and workplace with digital technology: Teachers’ experiences of gaps that can be bridged. NordYrk, 10 (1), 43–64. https:// doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2010143 Fejes, A. & Köpsén, S. (2014). Vocational teachers' identity formati- on through boundary crossing. Journal of education and work, 27 (3), 265–283. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.742181 Helms Jørgensen, C., Järvinen, T. & Lundahl, L. (2019). A Nordic transition regime? Policies for school-to-work transitions in Sweden, Denmark and Finland. European educational research journal EERJ, 18 (3), 278–297. https://doi.org/10.1177/1474904119830037 Jambak, T. (2022). Faget yrkesfaglig fordypning fungerer ikke etter hensikten. https://www.utdanningsnytt.no/thom-jambak-yrke-yrkesfag/ faget-yrkesfaglig-fordypning-fungerer-ikke-etter-hensikten/310006 Johannesen, H.S. (2019). Miskjennelse av yrkesfaglig kulturell kapital i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 103 (4), 277–287. https://doi.org/ https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-04-08 Jørgensen, C. (2024, 3.–5. juni). Pedagogisk takt i yrkesfaglærerrol- len [Sammendrag av paperpresentasjon] [Conference]. NordYrk, Island. https://nordyrk.hi.is/wp-content/uploads/2024/05/Abstract- bookNordyrk2024-1.pdf Köpsén, S. (2014). How vocational teachers describe their vocational teacher identity. Journal of vocational education & training, 66 (2), 194–211. https://doi.org/10.1080/13636820.2014.894554 Lier, A.R. (2017). Fra arbeidsoppgave til læringsoppgave. Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Nyen, T. & Tønder, A.H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i kunnskapsløftet. 47. Sappa, V., Choy, S. & Aprea, S. (2016). Stakeholdersʼ conceptions of con- necting learning at different sites in two national VET systems. Journal of vocational education & training, 68 (3), 283–301. Shjønberg, W. H. (2024, 25.04). SV: Lærere må sikres tid til å følge opp elever som er utplassert på YFF [Interview]. https://www.utdanningsnytt. no/politikk-sv-utdanningsforbundet/sv-laerere-ma-sikres-tid-til-a-folge- opp-elever-som-er-utplassert-pa-yff/399030 Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til ver- den og fremtiden. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumen- ter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/ Udir. (2020). Vocational Specialisation The Norwegian Directorate for Education and Training. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/ videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/yrkesfagleg-fordju- ping/yrkesfaglig-fordypning-for-de-yrkesfaglige-utdanningsprogram- mene-yff/ Vähäsantanen, K. & Hämäläinen, R. (2019). Professional identity in relation to vocational teachers' work: an identity-centred approach to professional development. Learning: Research and Practice, 5 (1), 48–66. https://doi.or g/10.1080/23735082.2018.1487573 Øgård, M. (2024). Boundary objects as a starting point for reflective lear- ning in vocational education and training classrooms. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 14 (4), 24–49. https://doi.org/https:// doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2414424 Øgård, M., Hillen, S. A. & Wuttke, E. (2024, manuskript til vurdering). Thematic assignments making vocational concepts visible during students' work placements in Norwegian Vocational Education. Empirical research in vocational education and training. 1/2025 YRKE 69
