3. NATUR ELLER SYNTET? Valget mellom naturfiber eller syntetisk er ofte en smakssak, men like viktig er det å huske på hvilke fordeler og egenskaper de ulike type materialene har. Hvilke egenskaper behøves der hvor teppet skal ligge?

Naturfibre som brukes i teppeproduksjon er i all hovedsak ull, bomull, jute, hamp, sisal og chenille. Noen ganger mikses de ulike naturfibrene for å forbedre slitestyrken eller gi teppet en ekstra effekt. Bryr man seg om at teppet skal være bærekraftig med en material-sammensetning som er nedbrytbar, kan tepper i denne kategorien være aktuelle. Ofte er de også håndlagde, noe som gjør hvert enkelt produkt unikt. De ulike naturfibrene har ulike fordeler, egenskaper og ­uttrykk; Ull er lunt, varmende og motstandsdyktig mot brann og statisk ­elektrisitet. Bomull er praktisk, slitesterkt og ofte vaskbart. Jute/ hamp og sisal er vakkert og slitesterkt, men ømfintlig for fukt og søl. Chenille er et mykt og lett- stelt garn, som oftest av bomull, hvor polyester gjerne tilsettes for økt slitestyrke. Syntetfibre består som oftest av kjemisk behandlet råmateriale som olje, kull eller tremasse, hvorav polypropylene, polyester, polyamid (nylon) og v­iskose blir mest benyttet i teppeproduksjon. Det er høye krav til sertifiseringer for å kvalitetssikre teppene, hvor Øko-Tex standard 100 er den mest brukte. Med mer fokus på bærekraft øker også bruken av ­PET-yarn (resirkulerte plastflasker) for hvert år. Syntetiske tepper har mange fordeler og praktiske egenskaper;­ de er ofte lettstelte, slitesterke og motstandsdyktige mot søl. De er f­argeekte, ­allergivennlige og loer ikke. Stadig flere blir også produsert av resirkulert ­materiale og/ eller laget slik at de egner seg til å bli resirkulert igjen.