80 BEDRE SKOLE nr. 1/2025 – 37. årgang ››› BOKOMTALER ››› xxx Kritisk tenkning møter konspirasjonsteorier Asbjørn Dyrendal (red.) Konspirasjonsteorier i skolen Gyldendal 138 sider anne rita feet lektor Begrepet kon- spirasjonsteorier bringer lett tanke- ne til ekstremister og hemmelige brorskap. I virke- ligheten er tro på konspirasjons- teorier utbredt i befolkningen – òg i klasserommene våre. Nettopp det er utgangspunkt for Konspirasjons- teorier i skolen . Bokas redaktør er Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU, og åtte forfattere har bidratt til antologien. De henvender seg til «deg som underviser på 10.–13. trinn», og målet med boka er å gi lærere grunnleggende kunnskap om konspirasjonsteorier og kritisk tenkning i skolen, foruten tips til undervisning knyttet til denne tematikken. Hva er problemet? I den første av bokas to hoveddeler presenterer forfatterne kjennetegn ved konspirasjonsteorier og peker blant annet på fornektelse, helt–offer-beskrivelser og bruk av alternativ «ekspertise» og upåli- telige kilder som typiske trekk. Det blir understreket at konspirasjonsteorier er i slekt med spennende fortellinger som brukes i mange sjangre innenfor popu- lærkultur, og at det er lett å bli lurt av slike engasjerende fortellinger. Konspira- sjonsteorier kan dermed fremstå som et alminnelig, lekpreget fenomen med stor underholdningsverdi, så hva er egentlig problemet med konspirasjonsteorier, spør Dyrendal i første kapittel. Svaret er en lang rekke negative konsekvenser: I boka blir det blant annet pekt på at konspirasjonsteorier ofte sprer mistillit og hat, gjerne resulterer i sosial tilba- ketrekking og utenforskap og i ytterste konsekvens kan føre til antidemokratiske holdninger, kriminalitet og terror. Med andre ord: Konspirasjonsteorier er en utfordring både for storsamfunnet og for skolen. En inngangsport til måloppnåelse Konspirasjonsteorier i skolen byr på ulike strategier og tiltak for å håndtere tro på konspirasjonsforestillinger i skolesam- menheng. Forfatterne bygger på at det ligger et stort læringspotensial i konspira- sjonsteorier, og de didaktiske prinsippene og metodiske undervisningsoppleggene som blir beskrevet, viser hvordan lærere kan bruke slike teorier som inngangsport for å nå skolens overordnede og faglige mål. Ved siden av tro på å anvende kon- spirasjonsteorier understrekes det at alle elever må ivaretas og vises respekt – også de som tror på konspirasjonsteorier. Lærere blir dessuten advart mot en del fallgruver når man arbeider med denne tematikken. Et eksempel på dette finnes i kapittel 3, der Jesper Aagaard Petersen skriver: «Konspirasjonsteorier er et ‘sexy’ tema – det er oppe i tiden, utbredt i popu- lærkulturen og relevant for unge», og han understreker at man må vokte seg for ikke å «forføres av temaets underholdnings- verdi» (s. 55). Forfatterne peker på at det er viktig å forebygge, og to hovedverktøy blir presentert: «sannhets-smørbrød» og «vaksinering». Smørbrød-strategien blir eksemplifisert med holocaustfornek- ting, og går i korte trekk ut på at læreren starter med å fortelle sannheten om det vi vet med sikkerhet, deretter refereres konspirasjonsteorier om temaet, og avslutningsvis blir sannheten repetert. Vaksinasjon gir rom for mer elevaktivitet og ferdighetstrening, og kilde- og argu- mentasjonskritikk er ofte sentrale aktivi- teter. Grunnlaget for vellykket arbeid med konspirasjonsteorier er en klasseromskul- tur preget av fellesskap, der ydmykelse av elever og identitetsutfordringer blir unngått, fastslår Dyrendal (s. 29 f.). Plukke, låne, sy og skru I hoveddel 2 blir det presentert flere konkrete undervisningsopplegg som viser hvordan man kan realisere hoved- strategiene og de grunnleggende prin- sippene i praksis. Leserne møter blant annet et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i «alle konspirasjoners mor», Illuminati , og bruker denne teorien i kritisk lesing, rollespill og metareflek- sjon. Dessuten inneholder boka opplegg for kritisk vurdering av helsepåstander, argumentasjon i møte med klimafornek- ting og historiefagets metoder i møte med 22. juli-terroren. 22. juli har fått en spesiell plass i LK20, der både kunnskap om terrorhendelsene og forebygging er inkludert. Lars Busterud og Camilla Stabel Jørgensen presenterer et under- visningsopplegg der de tar utgangspunkt i vitner og vitneberetninger som ofte har «en sentral posisjon som formidlere av traumatiske hendelser» i skolens histo- riefag (s. 104). En tråd fra Cluesforum, der det blant annet blir presentert konspira- sjonsteorier om 22. juli-terroren, er mate- rialet elevene skal arbeide med. Vi som leser boka, får presentert konkrete planer for gjennomføring i klasserommet, og i tillegg fører en QR-kode oss til en digital utgave av denne undervisningsressur- sen. Forfatterne bruker mange innfalls- vinkler i de ulike undervisningsoppleg- gene, og i tillegg til sannhets-smørbrød
Download PDF file