Når en som arbeider i barnehagen krenker et barn Etter innføringen av barnehageloven kapittel VIII, har ansatte i barnehagen en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om eller kjennskap til at en annen ansatt i barnehagenkrenker et barn. Dette på samme måte som i skolen. Den skjerpede aktivitetsplikten består i at den ansatte skal melde om forholdet til barnehageeier via styrer - eller direkte til barnehageeier dersom den ansatte som krenker er styrer i barnehagen. Dette gjelder selv om mistanken eller kjennskapen ikke gjelder et alvorlig tilfelle. Tidsskriftet Første steg Nr. 1 / 2022 har nettopp dette som tema: Barnehageansatte som krenker barn . Her framgår at mobbeombudene de siste fire årene har fått omkring 100 henvendelser som gjelder voksne som krenker barn i barnehager. I artikkelserien møter vi tre personer som er voksne i dag som har opplevd krenkelser fra voksne da de var i barnehagen; krenkelser som har satt spor langt inn i voksenlivet. Det dreier seg om blant annet bruk av nedsettende kallenavn, sinne, kjefting, tvang om å spise opp maten og trusler om at de som ikke sang med i fellessang måtte synge alene foran alle. Gjennom FUBs kontakt med foreldre i hele Norge, har vi også hørt historier om ansatte i barnehager som både slår og klyper. I 2021 hadde FUB totalt 33 rådgivninger som handlet om trygt og godt barnehagemiljø, og sju av disse var om voksne som krenker barn. Det tilsvarer omtrent 20 % av henvendelsene. Krenkelser av barn utført av voksne er en realitet i norske barnehager som vi må ta på største alvor. Lederen for ombudet for barn og unge i Viken, Bodil J. Houg, omtaler henvendelsene de får om barn i barnehage som toppen av isfjellet. Dette begrunnes med at det nye lovverket fortsatt er lite kjent og at mange fortsatt er av den oppfatning at mobbing ikke skjer i barnehagen. Vi tror det kan være vanskelig å melde fra om kolleger som krenker barn. Vi håper at lovendringene fra 1. januar 2021 medvirker til økt bevissthet blant ansatte og fører til at flere krenkelser fra voksne mot barn kommer fram i lyset og håndteres i tråd med loven. Vi håper også at lovendringen fører til økt bevissthet om hva som er krenkelser. Vi mener likevel at det i noen enkeltsaker vil være behov for en håndhevingsinstans som foreldre kan løfte sin sak til når de opplever at alt annet er utprøvd og deres barn fortsatt opplever krenkelser. Det er enda viktigere med håndhevingsordning når vi snakker om barn som opplever seg krenket av voksne enn når vi snakker om barn som opplever seg krenket av andre barn. Historie fra FUB Voksne krenker barn Barnet forteller hjemme at en ansatt i barnehagen klyper og slår barnet. Foreldrene har gitt beskjed til styrer og etter en stund er den ansatte flyttet til en annen avdeling. Andre foreldre sier at deres barn forteller hjemme at den ansatte fortsatt klyper. Det er en ny leder i barnehagen, men foreldrene får ikke svar når de tar opp saken med henne. Det har heller ikke vært foreldremøter i barnehagen på over to år. Barnehagen har heller ikke et samarbeidsutvalg. 8 RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning

I forbindelse med vårt utvalgsmøte i desember 2021 spurte vi barnehager i våre lokal- miljøer om psykososialt barnehagemiljø. Vi har laget en ordsky ut ifra svarene vi fikk der. FUBs foreldreundersøkelse FUB fikk i begynnelsen av 2022 ved Respons Analyse gjennomført en spørreundersøkelse blant omkring 1000 foreldre med barn i barnehage. Her er en oppsummering av hovedfunnene i undersøkelsen: • Det er relativt få foreldre som har god kjennskap til lovverket som skal sikre at barna har det trygt og godt i barnehagen. Til sammen 21 % kjenner lovverket svært eller ganske godt, mens 46 % kjenner det svært eller ganske dårlig. • 43 % av foreldrene oppgir at de har mottatt informasjon om det nye lovverket, mens 39 % har ikke fått noe informasjon og 18 % er usikre på om de har fått noe informasjon. • Til tross for at ganske få har god kjennskap til det nye lovverket og informasjo- nen om det i mindre grad har nådd fram til foreldrene, er foreldrene ganske godt kjent med hvem de skal kontakte hvis barnet deres ikke trives eller ikke har det trygt i barnehagen. 86 % er i stor eller noen grad kjent med hvem de skal kon- takte, og 74 % svarer at de ville si fra til pedagogisk leder. • 76 % kjenner også til hvem de skal si fra til hvis en voksen krenker barnet. 13 % sier at de i liten eller ingen grad er kjent hvem de skal ta kontakt med. • Drøyt 60 % ville kontaktet styrer for barnehagen dersom de opplevde at barnehagen ikke gjorde nok for at barnet skulle ha det trygt og godt • Flertallet av foreldrene har lite, eller ingen kjennskap til hvilke rutiner barne- hagen har for å håndtere saker der foreldre gir beskjed om at deres barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Til sammen 60 % oppgir at de i liten eller ingen grad har kjennskap til slike rutiner ved barnehagen. Bare 34 % svarer at de i stor eller noen grad kjenner til dette. • 61 % av foreldrene vet ikke hva barnehagen gjør dersom de varsler om at deres barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning 9