Side 18
I generell kommentar nr. 13 Fra FNs barnekomite, kommentar til art. 19 pkt. 7. c), framgår at komiteen erkjenner at: ”Barns rett til å kreve at deres menneskelige verdighet og deres fysiske og psykiske integritet blir respektert, og deres rett til lik beskyttelse under loven, er anerkjent også i andre internasjonale og regionale menneskerettighetsdokumenter.” Her er altså ikke-diskrimineringsprinsippet fra art. 2 utdypet som en rett til lik beskyttelse under loven. Det kan stilles spørsmål ved om forskjell i barnas alder er et forhold som bør tilsi en annen tilnærming til barnehagebarn enn skolebarn. Vi mener svaret på dette er at jo yngre barna er, desto viktigere er det at det finnes effektive mekanismer som følger opp når andre, først og fremst foreldrene, må si i fra på vegne av sine barn. Det er høyst tvilsomt om Barnekonvensjonen gir anledning til slik forskjellsbehandling av barn i skole og barnehage når det gjelder å respektere og sikre barns rett til frihet fra fysisk og psykisk vold etter art. 19. Barnekonvensjonen - rettighetsperspektivet Det følger videre av Barnekonvensjonen artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, at partene skal sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel og at partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter. Det oppstilles her krav om rettighetsvern. Partene skal ikke bare innføre rettighetene i Barnekonvensjonen, men også sikre at rettighetene ivaretas. Artikkel 4 pålegger videre statene å ”treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon”. Dette er gjentatt i art. 19 i relasjon til barns rett til beskyttelse mot alle former for fysisk og psykisk vold. FNs barnekomité har i sin generelle kommentar nr. 13 Barnets rett til frihet fra vold, understreket at begrepet «psykisk vold» inkluderer mobbing og trakassering fra så vel voksne som barn. I generell kommentar nr. 5 fra FNs barnekomite er det understreket at Barnekonvensjonen gir det enkelte barn rettigheter, og at muligheten for håndheving er en sentral del av dette blant annet i følgende merknader: ”1. I den forbindelse er det grunnleggende å sørge for at all nasjonal lovgivning er fullt ut forenlig med konvensjonen, og at konvensjonens prinsipper og bestemmelser kan gjøres direkte gjeldende og håndheves på behørig vis.” ”11. Komiteen understreker at partene innenfor rammen av konvensjonen må se på det som sin rolle å oppfylle klare rettslige forpliktelser overfor hvert enkelt barn. Realiseringen av barns menneskerettigheter må ikke bli sett på som en veldedighetsprosess, som gjør barn tjenester.” 18 RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning
Side 19
”III 13: Strategier og systemer som utarbeides for å forebygge og bekjempe vold, må derfor baseres på barnets rettigheter, og ikke på en velferdstilnærming .” I generell kommentar nr. 13 fra FNs barnekomite xi er det i relasjon til art. 19 gitt følgende uttalelser: ”3 c) Verdighetskonseptet forutsetter at ethvert barn blir anerkjent, respektert og beskyttet som en rettighetshaver, og som et unikt og verdifullt menneske med sin egen personlighet, egne behov og interesser, og privatliv.” ”3 i) Komiteen er også oppmerksom på den utbredte og intense volden som barn utsettes for i offentlige institusjoner og fra offentlige aktørers side, herunder i skoler, barnehager og internater, i politiets varetekt og i rettsvesenets institusjoner, som kan gå så langt som til at barn blir torturert og drept, og den omfattende voldsbruken som væpnede grupper og statlige militære styrker gjør seg skyldig i mot barn.” ”40. Lovgivningsmessige tiltak refererer både til lovgivningen, herunder budsjettet, og til tiltak for å iverksette og håndheve lovene . De omfatter nasjonale, regionale og kommunale lover og alle relevante forskrifter, som definerer rammer, systemer og mekanismer, samt rollene og ansvarsområdene til de berørte instanser og ansvarlige medarbeidere.” Oppsummert kan vi vanskelig se at barnehageloven §§ 41-43 oppfyller Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen, når det ikke er gitt en individuell rett til trygt og godt barnehagemiljø, og det ikke er innført en håndhevingsordning. Dette understrekes ved forskjellsbehandlingen av barn i skole og barnehage; at barn av ulik alder ikke er gitt lik beskyttelse under loven. Barnekonvensjonen artikkel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning 19
