Folkeretten Prosessen mot lovendringen I prop. 96 L (2019-2020) x , hvor regjeringen foreslo de lovbestemmelser om psykososialt barnehagemiljø som ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. januar 2021, ble det i liten grad drøftet hvordan denne endringen ivaretar Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen, utover en henvisning til barnets beste og Barnekonvensjonen art. 19. Forholdet til Barnekonvensjonen ble i noe større grad drøftet i forhold til innføringen av en bestemmelse om barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste (§ 3), men altså ikke opp mot unnlatelsen av å innføre en individuell rettighet og en håndhevingsordning knyttet til barnets rett til et trygt og godt psykososialt miljø som i opplæringsloven. Vi har sett litt nærmere på dette. Flere sentrale høringsinstanser, blant annet Barneombudet, Universitetet i Agder, UNICEF Norge og Redd Barna, påpekte imidlertid behovet for innføring av en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø og en håndhevingsordning slik at rettigheter og rettighetsvern blir likt for skolebarn og barnehagebarn når det gjelder psykososialt miljø. UNICEF Norge ga en god begrunnelse for at lovbestemmelser uten individuell rettighet og håndhevingsordning ikke fullt ut vil oppfylle Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen. Til støtte for å velge dagens ordning ble det pekt på i proposisjonen at et flertall av høringsinstansene støttet regjeringens forslag, at fokuset på systematisk arbeid i barnegruppen er viktigere enn håndheving av enkeltsaker, at det kan medføre økt administrasjon og byråkrati, samt at loven ikke bør være mer omfattende enn nødvendig. 16 RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning
Last ned PDF-fil