Folkeretten Prosessen mot lovendringen I prop. 96 L (2019-2020) x , hvor regjeringen foreslo de lovbestemmelser om psykososialt barnehagemiljø som ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. januar 2021, ble det i liten grad drøftet hvordan denne endringen ivaretar Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen, utover en henvisning til barnets beste og Barnekonvensjonen art. 19. Forholdet til Barnekonvensjonen ble i noe større grad drøftet i forhold til innføringen av en bestemmelse om barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste (§ 3), men altså ikke opp mot unnlatelsen av å innføre en individuell rettighet og en håndhevingsordning knyttet til barnets rett til et trygt og godt psykososialt miljø som i opplæringsloven. Vi har sett litt nærmere på dette. Flere sentrale høringsinstanser, blant annet Barneombudet, Universitetet i Agder, UNICEF Norge og Redd Barna, påpekte imidlertid behovet for innføring av en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø og en håndhevingsordning slik at rettigheter og rettighetsvern blir likt for skolebarn og barnehagebarn når det gjelder psykososialt miljø. UNICEF Norge ga en god begrunnelse for at lovbestemmelser uten individuell rettighet og håndhevingsordning ikke fullt ut vil oppfylle Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen. Til støtte for å velge dagens ordning ble det pekt på i proposisjonen at et flertall av høringsinstansene støttet regjeringens forslag, at fokuset på systematisk arbeid i barnegruppen er viktigere enn håndheving av enkeltsaker, at det kan medføre økt administrasjon og byråkrati, samt at loven ikke bør være mer omfattende enn nødvendig. 16 RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning

Historie fra FUB Foreldre er redde for å ta opp ting med barnehagen Kristian er tre år og går i barnehage. I november 2020 opplever vi at han vegrer seg for å gå dit. Etter hvert ble vegringen ganske intens og fortsatte utover vinteren. Det gikk litt bedre utover våren da barnehagen innførte små og forutsigbare grupper. I høst begynte Kristian på en ny avdeling, og etter litt tilvenning der bedret situasjonen seg. Selv om personalet har fokus på Kristian mener de at han har noen utfordringer det må jobbes med. Som foreldre føler vi fremdeles at det er noe som ikke stemmer. Vi mener han fortsatt ikke er trygg nok. Etter flere møter med barnehagen kom det frem (noen vage) innrømmelser om at det har vært noen hendelser mellom Kristian og et annet barn. Det er mye bra med barnehagen og vi ønsker ikke at denne saken skal ødelegge vårt forhold. Samtidig er vi usikre på om saken er håndtert godt nok fra barnehagens side. Barnekonvensjonen - diskrimineringsperspektivet Norge har ved å ratifisere FNs barnekonvensjon forpliktet seg til å respektere og sikre konvensjonens rettigheter for ethvert barn, uten diskriminering av noe slag. Dette følger av konvensjonens art. 2. Det kan stilles spørsmål ved om den forskjellsbehandlingen av barn i skole og barn i barnehage som følger av ulikhetene mellom barnehageloven kap. VIII og opplæringsloven Kap. 9 A, er forenlig med Barnekonvensjonen. Det er åpenbart faktisk diskriminering når barn i barnehage i norsk lov er gitt svakere rettigheter og et svakere rettighetsvern enn barn i grunnskolen og videregående skole. I sin høringsuttalelse til lovproposisjonen som er omtalt over, uttalte Redd Barna: ”Den eneste grunnen vi kan tenke oss til at man ikke skulle behandle barnehagebarn og skoleelever likt, måtte være at skolen er obligatorisk. Hvis dette er blitt tillagt vekt, vil vi minne om at 91,8 % av alle barn mellom ett og fem år har barnehageplass, og at i aldersspennet 3-5 år går hele 97 prosent av alle barn i barnehagen her i Norge. Vi kan ikke se andre grunner til å gi de minste barna et dårligere rettsvern, og mener at dette bør endres, slik at loven harmonerer med opplæringsloven.” I likhet med Redd barna har også vi problemer med å se at den forskjell som ligger i at skole er obligatorisk og barnehage er frivillig, gir forsvarlig grunnlag for den aldersdiskriminering som loven legger opp til. RAPPORT: Trygt og godt barnehagemiljø, individuell rettighet og håndhevingsordning 17