Offentlige rapporter bekrefter at EPS-systemet fungerer.

EPS-systemet kan være redningen for fuktige kjellere uttalte Svein Erik Torgersen fra Sintef Byggforsk (kilde: DinePenger-1995)

I en nøytral rapport 16 år senere bekrefter Byggforsk at nettopp vår metode med pulserende elektroosmose kan fungere bedre enn drenering under gitte forhold og hvis man unngår fallgrubene (Utdrag og link til rapporten lengre ned på siden).
Byggforsks vurdering: Det synes dokumentert at velfungerende aktive elektroosmosemetoder vil kunne gi en uttørking av fuktige konstruksjoner mot grunnen.

Vår erfaring og kompetanse er viktig for å dimensjonere og installere systemet korrekt og unngå disse fallgrubene.
Allerede i 1982 startet vi utviklingen av EPS-systemet for å tilpasse elektroosmose optimalt for norsk byggeskikk og klima. Det gir oss nærmere 40 års erfaring. 

Våre digitale EPS-sentraler sammen med selve måten våre spesialelektroder blir montert på sikrer korrekt spenning og pulser for optimal effekt også over tid.

Typiske synlige symptomer på kapillæroppsug/fuktvandring som vises på grunnmuren er saltutslag / maling som flasser / murpuss som løsner.
EPS-fuktsikring er utviklet for å stoppe og forhindre dette.

 

Historie:

All produksjon av EPS-sentraler og elektroder har alltid foregått i Norge, og gjør det fortsatt. Dette sikrer høy kvalitet i alle ledd.

Det har tatt tid å komme dit vi er idag. Ideen til et system som på en enkel måte kunne tørke opp grunnmurer samt holde de tørre på permanent basis startet i 1982.

Det fantes løsninger i Europa og verden forøvrig basert på elektroosmose med likestrøm. men dette var løsninger som kan gjøre mer skade enn nytte i norske kjellere.. Det viset seg at norske forhold krevde en totalt annen løsning basert på samme prinsippet.
Typer murer, terreng, grunnforhold, klima, alt måtte tas med i betraktning.

Det var på den tiden ingen dokumentasjon på hvordan man skulle løse dette, så det tok fire år med utvikling, testing, feiling, justering, før den endelige løsningen kunne presenteres i 1986 og det første anlegget med vår teknolog (pulserende elektroosmose) ble montert.

I 1986 var også patentsøknaden klargjort for innsendelse. Man valgte ikke å sende den inn da det var små forandringer som skulle til for å lage en "lovlig" kopi.

I 1988 skrev fagbladet "Byggmesteren" en artikkel som konkluderte med " Vi har sett det og det fungerer!" Da ble også den største bestillingen (den gang) på 100 stk sentraler gitt til en ny produsent i Moss. Dette var et feiltrinn da denne produsenten solgte detaljer om denne oppfinnelsen videre som sin egen. På denne måten oppsto en konkurrent.

Dine Penger følget opp med artikler i 1995 og 1997 med samme konklusjon.

Selv idag, 2017, er det mange fagfolk og "forståsegpåere" som har problemer med å forstå prinsippet bak EPS-systemet og hvordan dette fungerer.

Ting man ikke forstår, det har man en tendens til å skyve vekk. Dette har også vært holdningen til mange fagfolk. Selv idag skriver Sintef Byggforsk at de ikke har gjort mye forskning etc på denne type teknologi. Likevel skriver de rett ut at vår metode kan være bedre enn drenering i gitte tilfeller. At Svein Erik Torgersen fra Byggforsk allerede i 1995 uttalte følgende: "dette kan være redningen og eneste løsningen for en mur som trekker vann" utløste den gang ingen nysgjerrighet fra Sintef Byggforsk. Men 16 år senere (2011) kom Byggfosk med en rapport som bekreftet tidligere utsagn

EPS-sentralene, de som styrer hvordan strømpulsene mates inn i fuktige vegger, er hele tiden under konstant utvikling for å oppnå "den optimale strømpuls". I 2014 ble det tatt et stort steg i riktig retning ved at selve styringsssentralen ble digital. En sammensmelting av EPS-metoden og styringskontroller til store distribusjonssentraler gjør at sentralene i tillegg til å gi optimale pulser (finnes det?) også sikrer høy standard på produktet.

Parallelt med utvikling på EPS-sentraler har det også vært en utvikling både på selve elektrodene og hvordan disse monteres i forskjellige typer murvegger. Erfaring vi innehar siden utviklingen startet i 1982 har lært oss at ingen murvegg er lik.

...
Error